Labrador - Fakta om hunderase
Det er en grunn til at labrador retrievere er blant de mest populære hundene over hele verden. Denne rasen er leken og hengiven, kjent for sitt åpne, entusiastiske temperament som du vil komme til å elske – så lenge du kan takle den voldsomme hengivenheten. Den er smart også. Med litt tålmodighet er labradoren enkel å trene opp. Bare husk å ikke sette mattallerkenen din for langt ut på kanten av bordet.
Offisielt navn: Labrador retriever
Andre navn: Labrador, lab
Opprinnelse: Storbritannia
Tendens til å sikle
Behov for pelsstell
Røyting
Tendens til å bjeffe
Energinivå (høyt, lavt, middels)*
Kompatibilitet med andre kjæledyr
Varmt vær?
Kaldt vær?
Passer til å bo i leilighet
Kan være alene?*
Familiekjæledyr?*
Hann | Tispe |
---|---|
Høyde | Høyde |
56 - 61 cm | 53 - 58 cm |
Vekt | Vekt |
30 - 36 kg | 25 - 32 kg |
Livsfase | |
---|---|
Voksen, alder | |
15 måneder til 5 år | |
Eldre, alder | Senior, alder |
5 år til 8+ år | Fra 8 år |
Nyfødt, alder | Valp, alder |
Fra fødsel til 2 måneder | 2 til 15 måneder |
Bli kjent med labradoren
Alt du trenger å vite om rasen
Labrador retrieveren er definitivt ikke en hund som vil ligge på sofaen hele dagen. Svømming, lek – var det noen som sa "Hent!"? – og lange turer med favorittpersonene sine ... labradoren er klar for hva det skal være. Også trening. Treningsøkter er normalt en tilfredsstillende aktivitet takket være rasens naturlige klokskap. Labradoren er avbalansert og leken, og med litt trening går den veldig godt sammen med barn. Labradoren trenes ofte som terapihund, og dens karaktertrekk tilsier at de er enestående servicedyr. Og den har også ganske gode manerer.
Det er viktig å huske at denne rasen i hovedsak er styrt av én bestemt motivasjonsfaktor: appetitten. For en labrador kan dette gi utfordringer med hensyn til å holde en sunn vekt, i hvert fall i større grad enn hos andre raser. Men med balansert fôr som passer til labradoren, massevis av mosjon og en god veterinær, får du en sunn, tilfreds hund.
Den er ganske robust og muskuløs, med kraftige kjever og en stor snute. Øynene er normalt brune eller hasselnøttfargede og lyser av mildhet, intelligens og hengivenhet. Når en labrador retriever ser på eieren sin, vises båndet tydelig.
Labradorens pels er kort og tykk, uten bølger eller fjæring, med en værbestandig underpels. Rasen er gul (fra lys kremfarget til reverød), brun eller helt sort. Halen, som ofte beveger seg uavbrutt, er ganske tykk allerede ved fødselen. Labradorens hale er helt dekket av tett hår, noe som gjør at den ser rund ut, også kalt en "oterhale". Godt råd: Når en labrador er glad for at se deg, skal du ikke stå i veien for halen!
Labrador retrieveren er kjent for sitt vennlige temperament, og rasen tilpasser seg svært godt til nesten enhver livssituasjon. Som familiehund vil den hente frem tålmodighet til å vente på at barna kommer hjem fra skolen og opprømt gå ut i hagen for å leke med dem. Selv om en labrador vil bjeffe når den hører ukjente eller høye lyder, er den ikke en god vakthund – når labradoren er godt sosialisert, er den ganske blottet for aggressivitet, og den har ingen mistenksomhet overfor mennesker eller andre kjæledyr.
To fakta om rasen labrador retriever
1. Labradoren har to lidenskaper: lek og mat
Og ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. Og det er derfor den trenger trening. Det er mange flotte treningsvideoer for labradorvalper på Internett – og du finner gode instruktører i de fleste nærområder. Leken bidrar til å holde labradoren din i god form og hindrer at hunden kjeder seg. Du klarer dette!
2. Sørg for å holde deg et skritt foran
Labrador retrievere kan være disponert for visse helseproblemer, både hoftedysplasi (en ansvarlig oppdretter vil ha testet foreldrene før parring for å hindre at valpen får det) og rifter i fremre korsbånd – ja, slik også vi mennesker kan være. Med anbefalte undersøkelser, et balansert kosthold og kontroller kan de fleste problemer oppdages tidlig.
Rasens historie
Det er en grunn til at labrador retrievere fungerer så godt både på land og til vanns. Denne hardtarbeidende hunden nedstammer direkte fra St. Johns vannhund og er oppkalt etter hovedstaden i den canadiske provinsen Newfoundland og Labrador, der fiskere brukte hundene til å hente inn garn og fisk fra det iskalde vannet i denne kystnære villmarken. Hundene holdt også fiskerne med selskap på den store og ugjestmilde øya som lå avsides til.
Men svaret på hvor labradorene kommer fra, er imidlertid ikke så enkelt. Rasen, slik vi kjenner den i dag, sies å være etablert i Storbritannia en gang tidlig på 1800-tallet. Eventyrlystne aristokrater og hjemvendte fiskere brakte med seg labradorens stamfar tilbake til England, der hunden raskt ble anerkjent for sin hardføre karakter og lojale natur.
Jarlen av Malmesbury, en fremtidsrettet mann, la merke til dette og trakk den slutningen at hunden var godt egnet til livet på godset – noe han hadde helt rett i. Det ble startet et vellykket avlsprogram, og det er takket være jarlen og noen av hans adelige kolleger, at rasen labrador retriever eksisterer i dag. Labrador retrieveren trives like godt til vanns som på land, og den er fremdeles blant de mest populære hunderasene i verden.
Fra hode til hale
Fysiske egenskaper hos labrador retrieveren
1.Ører
2.Pels
3.Pels
4.Hale
5.Ben og rygg
Ting du skal være oppmerksom på
Fra rasespesifikke egenskaper til en generell helseoversikt – her er noen interessante fakta om din labrador retriever
Labrador retrieveren kan være disponert for fedme
Den er glad i å snike til seg det den kan få tak i! – men forskningen vår viser at regelmessig mosjon og et balansert kosthold er vesentlig for labradoren for å motvirke tilbøyeligheten til fedme. Overvekt kan føre til misdannelse av hoftene og gikt samt tilsvarende tilstander i albuen. Noen ganger er dysplasi så smertefullt at det reduserer labradorens mobilitet, og hunden må opereres. Og de gode nyhetene? Tidlig avdekking av tilstanden er viktig for å kunne håndtere den, og regelmessige kontroller kan hjelpe deg og veterinæren med å være et skritt foran.
Du kjenner sikkert til ørebetennelser, men den medisinske betegnelsen er otitt
Og labrador retrieveren kan være disponert for slike. Noen ganger skyldes det livsstil, f.eks. aktiviteter som svømming, noe labradoren liker godt, eller vading i dype dammer, men andre ganger kan tilbøyeligheten labradoren har for å få gjentatte ørebetennelser, skyldes at dens pinna , den store ytre delen av øret, blokkerer den frie sirkulasjonen av luft, slik at fuktighet blir værende i ørekanalen. Smerte, kløe, illeluktende ører og mulig hørselstap som kan følge med otitt, kan stort sett unngås ved å foreta undersøkelser to ganger i året. Men ikke stress – veterinæren din vet dette og vil oppdage slike problemer tidlig og behandle dem.
Rasen kan også være utsatt for rifter i leddbåndene
Musklene som holder kneleddene sammen, er blant de viktigste leddbåndene. Hvis de slites, kan det være svært smertefullt for en hund, siden det gjør at kneleddene glir frem og tilbake. Dette er den vanligste ortopediske skaden hos aktive hunder med rett bakbensstruktur, slik som labrador retrieveren. Ved å foreta en ortopedisk undersøkelse hvert halvår er det heldigvis ganske enkelt å oppdage slike problemer før de blir plagsomme.
Hos veterinæren kan du også få råd om hvordan labradoren din kan holde en sunn vekt, som et forebyggende tiltak. Disse enkle tiltakene kan bidra til at du holder deg et skritt foran potensielle problemer.
Skreddersydd ernæring for individuelle ernæringsbehov
Når du velger fôr til en labrador retriever, er det mange faktorer å vurdere: Alder, livsstil, aktivitetsnivå, fysiologisk tilstand og helse, herunder potensiell sykdom eller sensitiviteter. Fôret gir energi til å dekke hundens vitale funksjoner, og en komplett ernæringsmessig sammensetning bør inneholde en justert balanse mellom næringsstoffer for å unngå mangel eller overskudd i kostholdet, som begge kan ha negative effekter på hunden.
Labrador retriever-valpens ernæringsbehov for energi, proteiner, mineraler og vitaminer er forskjellig fra behovene til en voksen hund. Den trenger energi og næringsstoffer for å holde kroppen i form, men også for å vokse og utvikle seg. Frem til den er 15 måneder gammel utvikler immunsystemet til labrador retriever-valpen seg gradvis. Et kompleks av antioksidanter – blant annet vitamin E – kan bidra til å støtte det naturlige forsvaret i løpet av denne tiden preget av store endringer, oppdagelser og nye møter. Valpens fordøyelsesfunksjoner er også forskjellige fra dem hos en voksen labrador retriever: Fordøyelsessystemet er ikke modent ennå, så det er viktig å gi svært fordøyelige proteiner som kan brukes effektivt. Prebiotika, som frukto-oligosakkarider (FOS), støtter helse og fordøyelse ved å bidra til å balansere tarmfloraen, noe som gir god avføringskvalitet.
Det er viktig å velge en fôrkule av riktig størrelse, form og tekstur for å gjøre det lettere å gripe den med tennene og spise. Denne vekstfasen betyr også moderate energibehov. Valper av stor rase, som labrador retriever-valper, som har en lang og intens vekstperiode, er spesielt utsatt for skjelett- og leddproblemer, blant annet defekter i ekstremitetene, skjelettdeformiteter og leddskader. Den første delen av vekstfasen handler hovedsakelig om utvikling av skjelettet, selv om musklene også begynner å vokse. Hvis du begrenser energikonsentrasjonen i fôret til labrador retriever-valpen og fôrer med riktig daglig mengde, kan du lettere kontrollere hastigheten på veksten og minimere risikoen for overvekt.
Konsentrasjoner av andre næringsstoffer er ofte høyere enn normalt i et fôr som er spesielt utviklet for vekst. Selv om kalsiuminnholdet i fôret må økes, er valper av stor rase mer følsomme for overdrevent kalsiuminntak. Det er viktig å forstå at tilføying av ingredienser i et komplett fôr som er tilpasset vekstfasen, i beste fall er unødvendig og i verste fall farlig for dyret, med mindre det er foreskrevet av en veterinær. Det anbefales å dele den daglige fôrmengden på tre måltider frem til valpen er 6 måneder gammel, og deretter gå over til to måltider per dag. Gjennom hele livet er det viktig å ikke fôre labrador retrieveren med menneskemat eller fettrik snacks. Belønn den i stedet med fôrkuler fra den daglige fôrrasjonen, og følg nøye fôringsveiledningen på emballasjen for å unngå omfattende vektøkning.
De viktigste ernæringsmessige målene for en voksen labrador retriever er:
Sikre en ideell kroppsvekt med et tilpasset kaloriinnhold, et økt proteinnivå og L-karnitin som bidrar til fett-metabolismen. Labrador retrievere er kjent for å være glupske og for tendensen til å legge på seg. En spesialdesignet fôrkuleform kan også bidra til å redusere hastigheten på fôrinntaket.
Bidrar til å støtte sunne ledd og sunt skjelett med glukosamin, kondroitin, antioksidanter og EPA-DHA.
Bidrar til å bevare hudens og pelsens helse og skjønnhet med det ekstra innholdet av essensielle fettsyrer (spesielt EPA-DHA), essensielle aminosyrer og B-vitaminer som støtter hudens barrierefunksjon.
Fremming av optimal fordøyelighet med protein av høy kvalitet og en balansert tilførsel av kostfiber.
Etter 5 år vil labrador retrieveren stå overfor de første aldringstegnene. En oppskrift beriket med antioksidanter vil bidra til å opprettholde vitaliteten, og spesifikke næringsstoffer som kondroitin og glukosamin, vil bidra til å støtte et sunt skjelett og sunne ledd. Aldring er også ledsaget av en endring av fordøyelseskapasitet og spesielle ernæringsmessige krav, slik at fôret til aldrende labrador retrievere bør ha følgende egenskaper:
Et tilpasset fett- og kaloriinnhold som bidrar til å opprettholde en ideell vekt, og et proteininnhold og L-karnitin som bidrar til å opprettholde muskelmassen.
Et høyere innhold av C- og E-vitamin. Disse næringsstoffene har antioksidantegenskaper, noe som bidrar til å beskytte cellene i kroppen mot skadelige effekter av oksidativt stress knyttet til aldring.
Proteiner av høy kvalitet. Det er en utbredt misforståelse at reduksjon av proteininnholdet i fôret har lite å si for å begrense risikoen for nyresvikt. Faktisk er det motsatt. I tillegg utnytter eldre hunder mindre effektivt fôrets proteiner enn yngre hunder. Reduksjon av fosforinnholdet er en god måte å bremse den gradvise svekkelsen av nyrefunksjonen.
En høyere andel av mineralene jern, kobber, sink og mangan bidrar til å opprettholde en god hud- og pelstilstand.
En større mengde flerumettede fettsyrer (omega 3- og omega 6-fettsyrer) for å opprettholde pelsens kvalitet.
Etter hvert som hunden blir eldre, får den stadig flere tannproblemer. For å sikre at de fortsetter å spise tilstrekkelig, må størrelsen, formen og teksturen til fôrkulene skreddersys etter kjeven. En spesialtilpasset fôrkuleform kan være med på å redusere hastigheten på fôrinntaket og på den måten bidra til å fremme en sunn kroppsvekt.
Ta vare på labrador retrieveren din
Tips til pelsstell, trening og mosjon
Labrador retrieveren er en sprudlende, energisk rase som trenger mye mosjon hver dag. Det er stor risiko for at en labrador som ikke får nok aktivitet, vil utvikle en hyperaktiv og til og med destruktiv atferd for å bli kvitt overskuddsenergien. Rasens favorittaktiviteter er å hente ting og å svømme. Labradoren kan være disponert for vektøkning, men heldigvis er labradorer også veldig glade i å bruke energi på jakt eller lange løpeturer. Som du kanskje har skjønt, er ikke dette en rase som passer for et stillesittende liv.
For å sørge for at labradorens pels holder seg sunn og blank, bør den børstes hver uke, og enda oftere i perioder med sesongmessig røyting. Labradoren kan trenge et bad fra tid til annen for å holde seg ren, spesielt etter utendørsaktiviteter. Og hvis den har vært i nærheten av en innsjø eller dam! Labradorer, som alle andre hunder – og mennesker – trenger regelmessig tannpleie, både tannpuss hjemme og fagmessig tannrens. En god tannhygiene er viktig for å sikre labradorens generelle helse over tid. Klørne bør klippes så ofte som nødvendig, og ørene bør kontrolleres ukentlig hvis hunden lar deg gjøre dette.
Med labrador retrieverens fysiske styrke og høye energinivå er tidlig sosialisering og valpetreningstimer avgjørende. Og moro. Utsett forsiktig labradorvalpen for et bredt utvalg av mennesker, steder og situasjoner når den er mellom 7 uker og 4 måneder, og start treningen tidlig. Det vil hjelpe den med å utvikle seg til en harmonisk og veloppdragen voksen hund. For labradoren er valpetreningstimer en del av sosialiseringsprosessen og hjelper deg, eieren, med å lære å gjenkjenne og korrigere eventuelle dårlige vaner på et tidlig tidspunkt. Labradorene er hengivne, intelligente og entusiastiske følgesvenner som, med litt tålmodighet og tid, vil respondere bra på trening og få en sympatisk atferd med logrende hale.
Alt om rasen labrador retriever
Det enkle svaret er ja. Den har dobbel pels, og det kan innebære ganske mye røyting hos hunder som labradoren. Den røyter hele året, men mest om våren og vinteren. Hold deg à jour med børstingen – det er smart å la den bli vant til å bli børstet to ganger i uken – og pelsstell vil bidra til å redusere mengden hår som havner i støvsugeren hver uke.
I likhet med alle andre hunder, trenger labrador retrieveren din en innføring i hvilke regler som gjelder. Men denne rasen er villige til å lære, og med noen grundige leksjoner kan du eller en profesjonell trener veilede labradorvalpen din til å forstå hva som forventes av den. Labradorens medfødte temperament er vennlig og imøtekommende, så den vil plukke opp ting ganske raskt. Tidlig trening er viktig hvis du har barn i huset, noe som gjelder uansett rase.
Andre raser som kan være av interesse for deg
Kilder
- Veterinary Centers of America https://vcahospitals.com/
- Royal Canins hundeleksikon. Utgave 2010 og 2020
- Banfield Pet Hospital https://www.banfield.com/
- Royal Canins BHN-produktbok
- American Kennel Club https://www.akc.org/
Lik og del denne siden